Litt historie

Samene har i århundrer brukt hunder som ligner finsk lapphund til å gjete og vokte rein i nordre deler av Fennoskandien og Russland. Dette var den arktiske spetsen som levde allerede under steinalderen, ca. 7000fKr.

Menneskene på nordkalotten var jegere fram til vikingtiden og de brukte hunden til å jakte for seg. Etter hvert så forandret jaktkulturen seg og menneskene begynte å holde buskap. Hundens oppgaver ble da forandret til vakt og vallhund (gjeter). I skriftene som beskriver samekulturen nevnes den lapske hunden som vallande hund. Hunden trengtes til å vokte og valle reinen.

Den lapske hunden har ikke sett helt lik ut over hele nordkalotten, den har hatt lokale varianter utfra hvor i Lappland den har hatt sine slektninger. Det samme gjelder for fargetegningene som også er ulike. Samene har mange ord for de ulike fargene på hundene. Og på den første finske hundeustillingen i 1892 ble hundene fra lappland presentert som lapske vallhunder.

Fra disse hundene godkjente Finsk Lapphundklubb den Lapske vallhundens første rasestandard i 1945. Idealmålet for hannene var da 52-56cm. og for tispene 49-53cm. Denne typen kom fra Kukonharju og var store og lange med smalt hode. I dag er det ikke mange hunder som stammer fra disse hundene.

På 60-tallet skjedde der en endring. Da ble lapsk vallhund og lapphund delt fra hver andre. Rasen, finsk lapphund, utkrystalliserte seg på 1970 tallet og rasestandarden ble endret flere ganger . Hundene i lappland ble da forholdsvis korte, med bredt kraftig hode og benstamme. Disse hundene hadde en oppadstående og stri pels. Og denne typen fra lappland ble akseptert som den riktige. Og den nye rasestandaren ble fastsatt i 1975. Størrelsen ble mindre og hanhundene skulle være 49-55cm. og tispene 43.49cm. 

Etter dette har størrelsen minsket ytterligere og rasens navn ble forandret til Finsk Lapphund i 1993. Finsk kennelklubb godkjente rasestandarden fra 1996 men størrelsen ble endret til 46-52cm. for hanhunder og 41-47cm. for tispene. Dette ble dagens finske lapphunds standard.

Utseende: Lapphunder ser ut som en ekte arktisk spets. De har lang rett overpels og mye god underull. Hannene har en godt synlig krage. Utstrålingen er myk og god, noe ydmyk noe som gir hver lapphund et personlig preg/ utseende. Ørene skal helst være stående men om de har en lett vipp så er også dette godkjent. Alle farger er tillatt, men hovedfargen skal være dominerende. For eksempel, svart, brun, viltfarget, sobel, hvete eller cremfarget, til og med lilla og blå selv om de er sjeldne.

Temperament/ lynne: Lapphundene er kloke (til og med dristige), selvstendige, ydmyke og sammarbeidsvillige. Klokskapen viser seg ved at en lapphund tenker før den handler. Den liker å ha betenkningstid. Hundene er også snakket om som så kloke at de noen ganger spiller dum til eierenes fortvilelse..

Lapphunder lærer seg ord og handlinger veldig fort og jo mer man snakker med dem, ja, dess mer lærer de. Når du prater med lapphunden beveger den på hode og ører for å få med seg alt du sier for den vil forstå hele setninger.  Og det går fort. Derfor kan det under inntrening av nye saker virke som om lapphunden mister interessen.. Men, nei.. den har bare forstått hva du prøver å lære den og trenger ikke flere repetisjoner der og da. 

Lapphunden betrakter sin familie og registrerer hver eneste lille bevegelse. Familien er viktig for lapphunden og den vil gjerne ha en stor plass i familien. Familien blir tatt vare på som reinflokk og en sann vallhund vil ta vare på flokken sin.

Lapphunden liker også å bli berømmet og oppmuntert .. da vil den gjøre enda mer for deg og din familie. Da får du igjen så det monner. Den gjør alt for deg og elsker deg mer enn du aner. At lapphunden i tillegg er ydmyk og sammarbeidsvillig gjør den bare enda lettere å lære opp.

De fleste lapphunder elsker også mat og er raskt på pletten om det skulle være noe å hente her.

I tillegg er de fantastiske frilufts elskere. Kulde, regn og vind er ikke avskrekkende, men blir det for varmt så foretrekker de skyggen. Lapphunder passer like godt i en leilighet som i en enebolig enten det er på landet eller i byen siden de er så tilpasningsdyktige.

Lapphund + ulv = sant

Peter Savolainen har forsket på lapphundens DNA og her er litt om det:

For omtrent 15000 år siden, i Kina, ble hunden et eget dyr som opprinnelig stammet fra ulven. Det har biologiske studier vist. MEN, når det gjelder lapphund så er DNA-forbindelsen til ulv av nyere dato. Lapphunden er trolig krysset med ulv for ca. 500 - 3000 år siden  

Hvorfor de, ulv og lapphund, er krysset i skandinavia vet vi lite om men andelen av ulv-DNA et er mye høyere hos lapphunder enn hos andre hunder. Vi finner ikke det samme hos norsk elghund, buhund, husky eller polarrasene.

Morsomt 🤩 ja.. er det da så rart at de uler som en ulv  

Hele artikkelen kan du lese i bladet: Lapphunden fra den Svenske Lapphundklubben  

NKK: Beskrivelse Finsk Lapphund

I rasevelgeren hos NKK kan følgende leses:

Verdt å tenke på:

- Den finske lapphunden skal være rolig og vennlig.

- Rasen har gjeteregenskap

- Den finske lapphunden er en allrounder og passer utmerket til en rekke hundesporter.

- Det er viktig med mye morsom og aktivisering, og den trives best når den får være mye ute.

- Rasen er snill ovenfor barn og dyr.

historikk:

De første innbyggerne på Nordkalotten etter istiden var trolig samer eller fangstfol som samene blandet seg med. Kulturen deres var en typisk fangskultur, de var jegere og fiskere og funn som er gjort tyder på at de hadde hunder.

Hundene måtte dekke flest mulig av folkets behov, de måtte både være vakthunder, allsidige jakthunder og samtidig være nært knyttet til eierne som familiehunder.

Ca. 1500 - 15500 var det på Nordkalotten utviklet en reindrift som baserte seg på tamrein. Den årlige vandringen sammen med reinen førte til at hunden fikk som hovedmål å holde reinen samlet som beskyttelse mot rovdyr. Da kom det godt med at hundene var vant til å jakte både ulv og bjørn. Hundene skulle ringe og drive reinflokkene mot eieren. Hundene var så viktige for eierne at de hadde sin egen plass innenfor døra til lavvoen eller gammen.

Med utgangspunkt i disse arktiske spisshundene ble lapsk vallhund etablert som rase av Finsk kennelklubb i 1945. På -60tallet ble det tatt inn uregistrerte arbeidende hunder av lapphundtype fra Lappland for å stabilisere typen, og rasen ble delt i langhåret og korthårede hunder. De korthårede er dagens lapske vallhund, mens de langhårede fikk rasenavnet lapphund i 1967. Utover på 1970-tallet ble det hentet ytterligere ekte lapphunder fra hele lapplandsområdet, og rasen ble på denne måten bedre og mer stabil, og typen og inntrykket av hunden festet seg. I en periode var det uenighet om hunden skulle være ensfarget svart eller om den kunne være flerfarget. Genetiske undersøkelser viste hvordan genmaterialet ville være dersom man bare valgte å avle på svarte hunder. Resultatet var at det var umulig å holde rasen ensfarget svart ettersom fargevariantene bæres også av de svarte hundene.

I dag er rasen en svært populær familie- og hobbyhund i hele Finland. Utbredelsen er også økende i Norge og Sverige.

Egenskaper/mentalitet:

Finsk Lapphund er en ivrig, modig, rolig og lærevillig hund. Den er vennlig og trofast, og en utmerket familiehund som kan benyttes i en rekke former for hundesport. Den har stor arbeidskapasitet, og med sin tykke og godt tilpassede pels, er rasen perfekt for nordisk klima.

Pelsarbeid:

Tiltross for sin langhårede pels, krever ikke rasen spesielt mye pelsarbeid, og det er tilstrekkelig å gre igjennom pelsen regelmessig.